Alta 1845 -1850

I hele Alten – Talvik bodde det over 3000 mennesker på midten av 1800-tallet. Den nåværende kommunen besto av flere små steder; Talvik, Bossekop, Elvebakken og Kåfjord. I 1844 ble Bossekop stedet for høst- og vår markedet. Stedet lå ypperlig til for trafikken mellom kyst og innland. Talvik som ligger på vestsiden av Altafjorden var et eget tingsted fra 1679 og var også et viktig sted for pomorhandelen. Kopperverket ble etablert i Kåfjord i 1826. Den engelske gruveeier John Rice Crowe og direktør Henry Dick Woodfall var drivkreftene bak oppbyggingen av gruvesamfunnet. Kåfjord ble en Company Town, det vil si en et sted hvor gruvedriften også tok hand om viktige samfunnsfunksjoner slik som sykehus, kirke og skole. Gruvene var bygd etter modell fra Cornwall. Stephen Henry Thomas var bestyrer ved verket i den perioden oppmålerne befant seg i Alta. Han rasjonaliserte driften, noe som blant annet førte til at enkelte måtte se seg om etter nytt arbeid og mange flyttet til Hammerfest.  I 1835 bodde det 655 innbyggere i Kåfjord og de var nordmenn, svensker, kvener, engelskmenn og tyskere.


Gruvesjakt 1900

Gruvesjakt.Kåfjord gruver.1900. Alta Museum

Oppmålerne hadde kontakt med direktør Thomas.  De fikk tilgang til verkets barometermålinger fra 1839. Da de hadde et uhell med eget instrument i 1846, fikk de tilbud om å låne ett instrument fra verket.

Lille Raipas, punkt E i ekspansjonsnettet, er ett av de viktige utvalgte punktene i Struves meridianbue. Da oppmålerne kom hit var det gruvedrift i området. Raipasgruvene var en del av Alta kobbergruver i Kåfjord og de ble registrert i 1834. I 1845 bodde det 105 personer på Raipasmoen og Øvre Raipas. Folketallet holdt seg stabilt i 10 år. De fleste var norske innvandrere, men også en del kvener. Her ble det i likhet med Kåfjord holdt omgangsskole for barna. I 1850 oppholdt oppmålerne seg mye i dette området. De nærliggende toppunktene Store Raipas og Pæska er også viktige stasjonspunkter i ekspansjonsnettet.

Bossekop 1923

Bossekop 1923. Alta Museum

Elvebakken var stedet for Altagård med amtmannsboligen og et område som mange kvener slo seg ned. Her ble den korteste av de 10 basislinjer i Struves meridianbue målt i 1850.  Amtmanns- embetet ble flyttet til Tromsø i 1814, og gården ble gjort om til sykehus med kortvarig drift i fem år. I 1847 kjøpte M. Klerck gården, og i 1850 var gården trolig leid ut til doktor Klingenberg. Det var her Lindhagen, Klouman og Lysander ble innlosjert, mens basismålingene foregikk, men for det meste bodde de i Bossekop når de var i Alta.

Elvebakken

Elvebakken (1896). Kartverket

 

Utlendinger som besøkte Alta i denne tiden beskrev denne fjorden og fjordbunnen som en skarp kontrast til kystens karrighet. Her ble det myke landskapet med en frodigere vegetasjon og en jord som fikk bygg, rug og poteter til å vokse beundret.

Les mer om ekspedisjonene i Finnmark.