Kautokeino 1845 -1850

 I 1845 var det 732 mennesker som sognet til Kautokeino, 85 av innbyggerne var fastboende. De fastboende fordelte seg mellom Ávži og Kautokeino. Flertallet var av kvensk og samisk opprinnelse og hadde statlige yrker som skolelærer, oppsitter, kirkeverge, skysskar, lensmann, kirkesanger eller postbud.  I tillegg dyrket de grønnsaker, jaktet, sanket og drev med ferskvannsfiske, noe som ga muligheter til å bytte til seg reinkjøtt.

Jordbruk AvziSKM 96.2.0021 copy

Fra bygda Ávži i 1920 årene. Kartverket

Opplysninger om eldre foto les her.

Kautokeino hadde tre offentlige bygg; kirke, prestegård og skole. Handelsmannen Ruth etablerte et gjestgiveri i bygda i 1845. Tidligere var han i tjeneste ved handelshuset Klerck i Bossekop.

Samfunnet var basert på reindriftsamenes nomadisme, og de bodde i fjellområdene rundt Kautokeino. De tok seg stort sett inn til stedet for å besøke kirka om søndagene i vinterhalvåret. Det var reindriftssamene som hadde høyest status i samfunnet.  

Leoni d´Aunet beskrev stedet etter et besøk i september 1838: « lappenes by- hvis man kan kalle stedet en by- stedet er ikke en ordentlig landsby engang- bare en liten klynge med ti- tolv våningshus og omtrent tyve løer. Disse løer er bygget på fire steinpilarer og brukes av flyttlappene til å lagre fór, mat og klær….» Hun fortsetter beskrivelsen: « …den lille røde trekirken på haugen, og nedenfor den,  de små torvtekte husene som på sine peler ligner store bikuber. Nede på flaten hang høyet til tørk på hesjer, elven dannet en buktning og rant rundt bebyggelsen som en glitrende sølvstripe…»

Kautokeino kirke2.Kartverket

Kautokeino kirke. Trolig 1920. Kartverket

 

Loggbøkene og rapportene fra oppmålerne forteller ikke noe om hvem de møtte. De svenske oppmålerne i bygda i august 1845 og de norske kom litt senere. Lundh brukte fjellstuen i Suolovuobme, prestegården og kirka som utgangspunkt for barometermålinger. De bodde trolig hos skolemesteren. Selander og Lilliehöök anbefalte Klouman og Lundh å benytte de fastboende samene som veivisere til Bealjášvárri og Ádjit.

Kautokeino SKM 101.2.0019xxx

Kautokeino trolig 1920. Kartverket

På denne tiden fantes det personer som skaffet skyss i Kautokeino. Dersom oppmålerne reiste deler av ruten via Altaelva, slik som barometermålingene tyder på i 1846, må elvebåter, stakere og bærere ha vært innleid.  Sannsynligvis var flere engasjerte som veivisere og skysskarer for oppmålerne fra Kautokeino til Karesuando i 1845.

Les mer om ekspedisjonene i Finnmark.

 

TransportSKM 96.2.0137 copy

Transport for oppmålingsarbeid. Kartverket.