Hammerfest 1845 til 1850

På midten av 1800-tallet var Hammerfest en ung by med 927 innbyggere og med aktive forbindelser med omverden. I sommermånedene var det et pulserende liv på havna, store deler av handelen i Vest- Finnmark gikk via Hammerfest, men det var pomorhandelen som holdt liv i byens kjøpmenn. Hit kom seilskuter fra England, Tyskland, Danmark og Russland.  Byen sto for utrustning av skip i forbindelse med håkjerringfiske og ishavsfangst.

Postkortet 1897 xx

Postkort fra Hammerfest 1897. Hammerfest historielag. Gjenreisningsmuseet

Vintermånedene var preget av isolasjon for byens befolkning. I disse månedene reiste kjøpmennene ofte på handelsreiser både i og utenfor landet. De som ble værende igjen i byen pleide selskapeligheter. Selskapeligheter var det også mye av i sommermånedene. Selskapslivet er beskrevet både i reiseskildringene til Arthur de Capell Brooks og kommentert av Lindhagen som drev med astronomiske observasjoner på Fuglenes i 1850. Han bedyrte i rapporten til Struve at ingen utenforliggende årsaker fikk innvirkning på hans arbeid.

Nedgang i produksjon av Kåfjordgruver i1840 årene, førte til at mange søkte til Hammerfest for å etablere seg. De søkte arbeid som dagarbeidere, ishavsfolk, tranbrennere og håndverkere, og en sjettedel av byens innbyggere var kvener.

Oppmålerne kom til byen for første gang i 1845. Da hadde byen fått ny kirke, sykehus i leide lokaler og skole med fast lærer for borgernes barn på dagtid og allmuens barn om ettermiddagene. Lindhagen fortalte i rapporten til Struve fra 1850 at byen hadde nesten ingen vegetasjon, her var ingen reinsdyr og det eneste man kunne brødfø seg med var handel og fiske. Leoni d´Aunet  (fra La Recherche ekspedisjonen) var i byen i 1838, og hun beskriver «sivilisasjonens siste skanse» mer inngående. «Husene er okermalte og av de 60 er det bare ett dusin som er skikkelige. Husene har to rom, det ene er kjøkken, stue og spiserom, hvor den ene veggen er opptatt av en stor, primitiv gråsteinspeis, mens bakrommet fungerer som soverom for hele familien også tjenere, samt kleskott og matbod. I tillegg finnes det fire hvitmalte, to etasjes hus med blå eller grønne lister, der handelsmennene bor, byens aristokrati.»

C. Robertsen fra Glasgow hadde etablert seg på Fuglenes. Han kom som kontormann i firmaet Woodfall og Crowe (Kåfjordgruver) til Finnmark i 1827. Robertsen fikk borgerskap som kjøpmann i 1836. Han kjøpte eiendommene på Fuglenes etter Crowe året etter. Lindhagen skrev at de astronomiske instrumentene ble lagret hos en kjøpmann på Fuglenes sommeren 1850. I denne perioden ble observatoriet bygd og de forlot Hammerfest for videre oppmåling i Alta. Den omtalte kjøpmannen var sannsynligvis Robertson. Andre sentrale navn i byen på denne tiden var samfunnsbyggeren Iver C. Rostad. Besøkende ble ofte innlosjerte i hans herberge, og fra Rostads hus i 2. etasje foretok Lundh barometermålinger i 1846.

Dessverre finnes det ingen inngående beskrivelser av byen i loggbøkene til «Struves ekspedisjon».  Les mer om  ekspedisjonene i Finnmark.

Hammerfest 1890

Hammerfest 1890. Hammerfest historielag. Gjenreisningsmuseet

 

 

Hammerfest havn 1889

Postkort fra Hammerfest 1889. Hammerfest historielag. Gjenreisningsmuseet