Nærblikk på Meridianstøtta

Monumentet eller obelisken er tegnet av den tyske arkitekten Wilhelm von Hanno (1826-1882). Han kom til Norge i 1850 og ble her. Han ble i ettertiden en kjent arkitekt i Norge. Flere offentlige bygninger i Norge var han med på å utforme.  Disse bygningene bærer preg av forskjellige stilforbilder slik som klassisisme, renessanse, ny gotisk og ny romantikk.  Meridianstøtta med sokkel, søyle, kapitél, globus er et eksempel på hvilke stilformer von Hanno lot seg inspirere av.

 Soylens basis

Oppsettet kan minne om en jonisk søyleorden, men kan også assosieres til romerske søyler. Joniske søyler har en krepis (sokkel) en base (hvor søylen hviler på) et søyleskaft og et kapitél, samt to lag til over det.  Samme orden på sokkel og søyla har også Meridianstøtta selv om de ikke er like i utforming, i tillegg har Meridianstøtta et ulikt utformet et kapitél og avslutter med en globus på toppen..
Sokkelen er i tre deler og i upolert granitt. Mens de to nederste delene er tilnærmet kvadratiske, er den øverste delen mykt bladformet, hvor bladets spiss danner hjørner og  peker mot retningene nord, vest, sør og øst (ikke brukt kompass). I en sirkulær basis på denne øverste delen av sokkelen hviler søylen. Denne polerte granittsøylen blir slankere i diameter med høyden. 
Kapitelet med skjold
Kapitélet som er øverste del av denne klassiske søylen og i messing danner firehjørner som også peker mot sør, nord, øst og vest. Figurene som preger hvert hjørne har 4 ansikter. To eldre ansikter med skjegg og to yngre. Ansiktenes munner er formet slik at det kan se ut som de blåser. De yngre er rettet mot nord og øst, mens de eldre mot vest og sør.
Den gamle verden som oldtidens europeere kjente var i sør og øst, mens den nye verden var i nord og vest. Så ansiktenes plassering følger ikke presist et slikt verdensbilde, selv om von Hanno kan ha latt seg inspirere av dette.  Derimot er det mer sannsynlig at ansiktene med sine blåsende munner er symboler på de forskjellige vindretninger.  Ansikt 1
Kapitélets nordøst og sørvest side har et tydelige formet våpenskjold med den kjente norske løve og som må ha vært forløperen til Norges riksvåpen i 1905.
Ansikt 3
Globusen må engang ha vært en staselig klode laget i dobbelte kobberplater, med verdensdelene farget i brunt og havet i grønt. Fjellkjedene reiser seg i alle verdensdelene. For 163- 164 år siden var det slavene på Akershus festning som utførte arbeidet.  På toppen er nordpunktet markert med en spiss som peker opp.  
Naerbilde globus
For 68 år siden ble globusen restaurert, om hav og verdensdeler fikk tilbake sine farger, vet jeg ikke.  Men i 2019 er det 70 år siden Meridianstøtta kom tilbake til Hammerfest etter evakueringen. En tilstandsrapport fra Nidaros Domkirkes restaurerings arbeid vil gi oss en pekepinn på hvilke avgjørelser som må tas for å bevare vår verdensarv.