Hvorfor verdensarv

Skal verdensarven være imponerende og berøre hver og en av oss?  Slik virker ikke denne verdensarven ved første bekjentskap.  Vår verdensarv har ikke imponerende kulturobjekter fra Svartehavet til Nordishavet, men i stedet enkle varder eller fastemerker, som ble satt langs de 2820 km på de 265 målepunkter og 60 hjelpepunkter. Av disse har 34 geodetiskepunkter blitt skrevet inn på verdensarvlisten. To bygninger er benyttet til observasjoner. Observatoriet i Tartu/Estland og kirken i Alatornio/ Finland er intakte. De eneste monumentene over denne bragden er endepunktene med Meridianstøtten i nord (Fuglenes/Hammerfest) og et monument i støpejern i sør (Staro- Nekrassowka /Ismail).

Struves meridianbue foto av kartxx

Kart over Struves meridianbue. Kartverket.

Det som imponerer er historien om samarbeidet mellom monarker og vitenskapsfolk og hvordan de utviklet metoden som endelig klarte å løse gåta om jordas eksakte form og størrelse. Dette skjedde i en tid med lite utbygd transport- og kommunikasjonsnett. Et unikt utgangspunkt for formidling av denne verdensarven.  (Les mer: Artikler av Bjørn Ragnvald Pettersen, Bjørn Geir Harrson, J.R.Smith)

Struves meridianbue er ikke 34 verdensarvsteder, men én transnasjonal verdensarv. Alle de geodetiske utvalgte punktene er fremragende eksempler på det enorme oppmålingsarbeidet mellom 1816- 1855. De representerer endepunktene, gradmålingsrekken og ekspansjonsnettene. De 4 signifikante punktene i Norge er derfor et representativt utvalg av oppmålingsarbeidet i Vest-Finnmark fra 1845-1850.

Da UNESCO kommisjonen i 2005 førte Struves meridianbue inn på verdensarvlista var det ut fra tre kriterier.

Kriteriet(ii): Den første, nøyaktige målingen langs et langt segment av en meridian, som førte til fastsettelse av jordas nøyaktige størrelse og form og som var et viktig skritt i utviklingen av vitenskapene om jorda. Det er et fremragende eksempel på utveksling av menneskelige verdier i form av faglig samarbeid mellom forskere fra forskjellige land. Det er samtidig et eksempel på samarbeid mellom monarker fra ulike nasjoner, for et vitenskapelig formål.

Kriteriet(iv): Struves meridianbue er utvilsomt et fremragende eksempel på teknologisk utvalg presentert av trianguleringspunkter for måling av meridianen, som er den ikke-bevegelig og ikke- håndgripelige delen av måleteknologien.

Kriteriet(vi) Målingen av buen og dens resultater er direkte forbundet med menneskers undring over jorda, dens form og størrelse. Den er knyttet til Sir Isaac Newtons teori om at jorda ikke er eksakt kuleforma.

Alle 34 komponenter er knyttet til én sammenhengende kjede av punkter hvor en rekke av punktene inngår i dagens nasjonale geodetiske referansenettverk. De er intakte. De er innskrevet med fredet areal rundt målepunktene og buffersone.  Buffersone er ikke avsatt av kommunene i Norge enda.

De innskrevne geodetiske punktene har spesielle egenskaper og betydning på et teknologisk og vitenskapelig nivå. Alle punktene er beholdt i en opprinnelig plassering og endringer er begrenset til noen senere konstruksjoner som markerer punktene. De er derfor ekte.

 

Se fotogalleri